lørdag 14. januar 2017

Våres forskjellighet bør være en styrke i samfunnet




                                                         Drammen 
I drammen har alt mulig, vi har en fin by, I min vurdering er Drammen Norges best by å bo, fordi det ikke er ofte du får i Norge en by hvor du møter daglig mange forskjellige kulturer, Trossamfunn og nasjonaliteter i Norge en i Drammen. Så dere bør alle være glad i den flotte og mangfoldige byen i har. Og vi alle bør tar være på den gode verdiene Drammen har, og være stolt til å være Drammenser. 
til tross alle de fine egenskapene Drammen har, har vi også masse utfordringer som vi må ta tak i. og noen av de viktigste jeg kan nevne her er integreringen. 
                                                  Integreringen 
Jeg skjønner veldig godt at integreringstemaet er et stort tema som burde dekke en forside,men jeg tar her nå og vill prøve å si litt om hva jeg mener om denne saken.
Jeg mener at integreringspolitikken i Drammen gikk absolutt ikke så bra og det er sikkert mange grunner som gjør at denne politikken ikke fungerte og bør gjøres noen endring. 
I Drammen vett vi alle at vi har den største innvandrere i Norge etter Oslo. Det er stor andel minoriteter og innvandrere som sliter så sårt til å komme seg ut i arbeidsmarkedet. Mange sliter å få kvalifisert utdanning til å kunne yte og bidra til samfunnet vårt. Og alt for å mange innvandrere mener at de ikke får den muligheten som kreves til å møte kravene fra arbeidsgiveren. 
I tillegg har vi alt for mange droppouts som har droppa på skolen og meste parten av denne gruppa er minoritets ungdommer som har brent i begge side. 
Det må absolutt være noen som gærnt i integreringspolitikken når minoritetene ikke får muligheten til videre utvikling og kortere og nødvendige utdanning som de kan rakst komme seg ut i arbeid og bidra i samfunnet.
NAV ansatte, Ansatte på språksenteret og alle andre kunnskapsetater i buskured Fylket og Spesielt Drammen kommune bør få mer kunnskap inne mangfoldig  og andres kulturer. Du kan ikke hjelpe andre uten å forstå deres kultur og ferdigheter. 
Dette sier alltid til gjennomsnittsungdommer når jeg er ute og holder foredrager. 
Forestill deg sjøl om en minoritets-ungdom  som ikke har noen farsfigur og forsørges av en mor som verken ikke kan lese eller skrive Norske?. Tenke hvordan det hadde gått for deg.  De fleste minoritets-ungdommene vokser opp på en slik situasjon og de som klarer å gjennomføre skolen på denne måten bør få den høyeste medaljen innen utdanning. Disse er en gruppe som har brent i begge side og er en gruppe som ikke får den støtten de fortjener hjemmefra.  Alenemødrene som oppdrar disse ungdommene uten noen formell utdanning og knapt kan si hei bør også få den forståelsen de fortjener fordi de gjennomfører den viktigste jobben et menneske kan gjøre uten å ha nullkunnskap på det.

                                                   Tidlig innsats 
Tidlig innsats mener jeg at innvandrere og minoriteter bør hjelpen de trenger så tidlig som mulig. Hjelp barna og andre støtter som er rettet mot utdanning og integrering. Leksehjelp til barn og faglig støtte både i skole aktiviteter og andre områder som gjør innvandre familier til å bli mer aktive og inkluderende i samfunnet. Vi må vise at de er absolutt innsatsen fra alle kanter som gjør Drammen til å bli enda en bedre by å bo. Vi må vise dem at byen er også deres by og det er akkurat denne byen som de bør satse på. 
De må få hjelp helt til barnehagen slik at vi kan bygge en helt ny gruppe i samfunnet vår som kan språket helt utmerket, kan kulturen perfekt og har byen som tilhørighet. 

Minoritets-ungdommer bør få leksene bli gjort på skolen med en fagperson 

Vi pedagoger vett bedre om lekser, hvem som gjør leksene sine osv. Jeg mener politikere bør innvilge ekstra ressurser til skoler som har lyst å starte et prøve prosjekt som dreier seg om at alle elevene skal gjøre leksene sine på skolen med faglærer til stedet. Dette kan få svært nytte av minoritetselever som ikke har ressurssterk familie som kan hjelpe med leksene hjemme og andre barn. Dette kunne faktisk bidratt til å minke frafallet på videregående skolen og de skyhøye frafallet blant minoritetsungdommer. 
Det sier seg sjøl og det er heller ikke lett for familie til en 4barn som alle må gjøre lekser hverdag og hjemme er det en mor som gjør alt hun kan til å rengjøring og mat til ungene mens far kanskje ikke er i bildet. Dette og mange hendelser er det som finnes hos minoriteter men politikere er klarover men det er ingen som vill si noen om det. 

Mvh
Asad Qasim
  



onsdag 11. januar 2017

Lærerens rolle



Lærerens rolle 
Egen erfaring/kompetanse

Jeg begynte som lærer i 2011 og før jobbet jeg som både assisterende lærer på barnetrinnet og morsmålslærer, og har også hatt rollen som kontaktlærer og fagforumsleder. I programområdet jeg underviser er elektro og matematikk, så jeg har både vært involvert i fellesfag og programfagene i vg1 og vg2 og vg3 nivå. Jobben som lærer i min oppfatning dreier seg om erfaring og kontinuerlig forbedring. Det er ingen dag som like for oss lærer og hver dag har sine utfordringer. Noen dager er det koseligere en andre og det er lærerens oppgave å tilpasse undervisningen på en måte som matcher og motiverer ungdommene.

Gode relasjoner

Gode relasjoner mellom elever og lærer er nøkkelen til å etablere et læringsmiljø elevene og læreren trives. Så er det viktig at læreren etablerer en god relasjon med eleven og bevist de konsekvensen det føre fram hvis relasjonen ikke blir som det burde være. 
Jeg som person er veldig opptatt i denne og prøver alt jeg kan for å etablere en god relasjon med elevene fra dag en. Presentere meg gjerne til elevene og prøver å bli kjent med alle i klassen, og tydelig med elevene om hva som skal til et godt og faglig klassemiljø.
Med at det blir en god relasjon mellom meg og elevene gjør at det blir lettere for elevene og skape en bedre relasjon mellom andre elever i klassen. For elevene er det viktig han/hun etablerer gode klassekamerater som de kan samarbeide godt sammen på skolen eller hjemme i fritiden.
Gode relasjoner også skaper et inkluderende læringsmiljø, der alle elevene føler seg å bli hørt eller blir akseptert akkurat på den måten de er som person, og elevene føler seg trygge mot hverandre.
Å skape gode relasjoner synes er en av de viktigste rollene en lærer har og er ikke lett oppgave til seg selv. Fordi læreren er den som har hovedansvaret til å etablere gode relasjoner mellom seg selv og elevene og ikke minst elevene. Men bruk av forskjellige undervisningsmetode som gjør at elevene for muligheten til å samarbeide litt tettere sammen kan også hjelpe til å etablere en slik relasjon. Så oppskriften er rett og slett og prøve forskjellige undervisningsmetoder som kan gi elevene muligheten til å bli godt kjent hverandre og med læreren også.

Elever med sosialvansker

Ofte er det slik at elever med sosiale problemer har litt vanskeligheter når det gjelder å etablere gode relasjoner mellom andre elever og ikke minst med læreren. Disse elevene kan trenge litt ekstra tid, eller andre måter å bli kjent med læreren eller med elevene. Så er det viktig at læreren gir hensyn til disse sårbare elevene og tilrettelegge undervisningen på en måte som tiltrekker deres interesse. Det er ofte flere slike elever som vi lærere møter ofte i dagens skole. Mange av dem trenger individuell støtte, både i sosialt og faglig og læreren må prøve alt for å finne den metoden som passer på den enkelt eleven. Så er her må læreren bruke bevist tilpasset opplæring og differensiering.

søndag 1. januar 2017

Skole hjemme samarbeid i et minoritets-perspektiv


Det er ikke tvil om at et bedre skole hjemme samarbeid er nøkkelen til en god motivasjon og trivsel på skolen. Særlig er det viktig for både barn og foreldre som til Norge på ikke så lenge siden og som ikke har noen gode kunnskap i både Norsk språket og kulturen.

Tilrettelegge skole hjemme samarbeidet på en måte minoritetsforeldre får muligheten til å påvirke på en positiv måte er både bra for oss samfunn og ikke minst viktig for de innvandrere og flyktninger.

Det finnes mange ressurs sterk minoritetsforeldre som sikkert har gode og bedre forslag og som kan hjelpe både skolen vårt og ikke samfunnet. Disse foreldre må få muligheten til å bli lyttet, disse må få muligheten il å kunne komme gode og bedre forslag som kan igangsettes og gjennomføres.  Mange minoritetsforeldre mener at deltakelse på skole aktiviteter er mindre og det som hemmer dem er både språket og ikke minst kulturen. Fagpersonalet på skolen som organisasjon må bli bedre til å tilrettelegge minoritetsforeldre når det enten er samtaler eller andre aktiviteter knyttet til skolen.

Barn i barnehagen og i barne skole og helt til ungdommen skolen er de viktigste barn som må prioriteres når tema er skole hjemme samarbeid. Minoritetsforeldre som har barn i denne alderen bør få muligheten til kunnskap innen kultur og mangfold og ikke minst fagpersonalet som jobber disse skolene bør også få mer kunnskap i flerkulturelt barn i fellesskapet.

Det bør også opprettes et kunnskapsarene hvor minoritetsforeldre kan møtes og utveksler kunnskap og erfaring, slik som andre minoritetsforeldre kan videre hjelpe de nye om hvordan det er å ha barn på skolen og hva som kreves til å motivere og inspirere ungene til å lykkes på skolen .


Mye bra endringer kan gjøres hvis det er flere kunnskaparener som høgskoler og kommunen samarbeider tett det området.