Våres forskjellighet bør være en styrke i samfunnet

                                                         Drammen 

I drammen har alt mulig, vi har en fin by, I min vurdering er Drammen Norges best by å bo, fordi det ikke er ofte du får i Norge en by hvor du møter daglig mange forskjellige kulturer, Trossamfunn og nasjonaliteter i Norge en i Drammen. Så dere bør alle være glad i den flotte og mangfoldige byen i har. Og vi alle bør tar være på den gode verdiene Drammen har, og være stolt til å være Drammenser. 

til tross alle de fine egenskapene Drammen har, har vi også masse utfordringer som vi må ta tak i. og noen av de viktigste jeg kan nevne her er integreringen. 

                                                  Integreringen 

Jeg skjønner veldig godt at integreringstemaet er et stort tema som burde dekke en forside,men jeg tar her nå og vill prøve å si litt om hva jeg mener om denne saken.

Jeg mener at integreringspolitikken i Drammen gikk absolutt ikke så bra og det er sikkert mange grunner som gjør at denne politikken ikke fungerte og bør gjøres noen endring. 

I Drammen vett vi alle at vi har den største innvandrere i Norge etter Oslo. Det er stor andel minoriteter og innvandrere som sliter så sårt til å komme seg ut i arbeidsmarkedet. Mange sliter å få kvalifisert utdanning til å kunne yte og bidra til samfunnet vårt. Og alt for å mange innvandrere mener at de ikke får den muligheten som kreves til å møte kravene fra arbeidsgiveren. 

I tillegg har vi alt for mange droppouts som har droppa på skolen og meste parten av denne gruppa er minoritets ungdommer som har brent i begge side. 

Det må absolutt være noen som gærnt i integreringspolitikken når minoritetene ikke får muligheten til videre utvikling og kortere og nødvendige utdanning som de kan rakst komme seg ut i arbeid og bidra i samfunnet.

NAV ansatte, Ansatte på språksenteret og alle andre kunnskapsetater i buskured Fylket og Spesielt Drammen kommune bør få mer kunnskap inne mangfoldig  og andres kulturer. Du kan ikke hjelpe andre uten å forstå deres kultur og ferdigheter. 

Dette sier alltid til gjennomsnittsungdommer når jeg er ute og holder foredrager. 

Forestill deg sjøl om en minoritets-ungdom  som ikke har noen farsfigur og forsørges av en mor som verken ikke kan lese eller skrive Norske?. Tenke hvordan det hadde gått for deg.  De fleste minoritets-ungdommene vokser opp på en slik situasjon og de som klarer å gjennomføre skolen på denne måten bør få den høyeste medaljen innen utdanning. Disse er en gruppe som har brent i begge side og er en gruppe som ikke får den støtten de fortjener hjemmefra.  Alenemødrene som oppdrar disse ungdommene uten noen formell utdanning og knapt kan si hei bør også få den forståelsen de fortjener fordi de gjennomfører den viktigste jobben et menneske kan gjøre uten å ha nullkunnskap på det.

                                                   Tidlig innsats 

Tidlig innsats mener jeg at innvandrere og minoriteter bør hjelpen de trenger så tidlig som mulig. Hjelp barna og andre støtter som er rettet mot utdanning og integrering. Leksehjelp til barn og faglig støtte både i skole aktiviteter og andre områder som gjør innvandre familier til å bli mer aktive og inkluderende i samfunnet. Vi må vise at de er absolutt innsatsen fra alle kanter som gjør Drammen til å bli enda en bedre by å bo. Vi må vise dem at byen er også deres by og det er akkurat denne byen som de bør satse på. 

De må få hjelp helt til barnehagen slik at vi kan bygge en helt ny gruppe i samfunnet vår som kan språket helt utmerket, kan kulturen perfekt og har byen som tilhørighet. 

Minoritets-ungdommer bør få leksene bli gjort på skolen med en fagperson 

Vi pedagoger vett bedre om lekser, hvem som gjør leksene sine osv. Jeg mener politikere bør innvilge ekstra ressurser til skoler som har lyst å starte et prøve prosjekt som dreier seg om at alle elevene skal gjøre leksene sine på skolen med faglærer til stedet. Dette kan få svært nytte av minoritetselever som ikke har ressurssterk familie som kan hjelpe med leksene hjemme og andre barn. Dette kunne faktisk bidratt til å minke frafallet på videregående skolen og de skyhøye frafallet blant minoritetsungdommer. 

Det sier seg sjøl og det er heller ikke lett for familie til en 4barn som alle må gjøre lekser hverdag og hjemme er det en mor som gjør alt hun kan til å rengjøring og mat til ungene mens far kanskje ikke er i bildet. Dette og mange hendelser er det som finnes hos minoriteter men politikere er klarover men det er ingen som vill si noen om det. 

Mvh

Asad Qasim

  

Lærerens rolle

Lærerens rolle 

Egen erfaring/kompetanse

Jeg begynte som lærer i 2011 og før jobbet jeg som både assisterende lærer på barnetrinnet og morsmålslærer, og har også hatt rollen som kontaktlærer og fagforumsleder. I programområdet jeg underviser er elektro og matematikk, så jeg har både vært involvert i fellesfag og programfagene i vg1 og vg2 og vg3 nivå. Jobben som lærer i min oppfatning dreier seg om erfaring og kontinuerlig forbedring. Det er ingen dag som like for oss lærer og hver dag har sine utfordringer. Noen dager er det koseligere en andre og det er lærerens oppgave å tilpasse undervisningen på en måte som matcher og motiverer ungdommene.

Gode relasjoner

Gode relasjoner mellom elever og lærer er nøkkelen til å etablere et læringsmiljø elevene og læreren trives. Så er det viktig at læreren etablerer en god relasjon med eleven og bevist de konsekvensen det føre fram hvis relasjonen ikke blir som det burde være. 

Jeg som person er veldig opptatt i denne og prøver alt jeg kan for å etablere en god relasjon med elevene fra dag en. Presentere meg gjerne til elevene og prøver å bli kjent med alle i klassen, og tydelig med elevene om hva som skal til et godt og faglig klassemiljø.

Med at det blir en god relasjon mellom meg og elevene gjør at det blir lettere for elevene og skape en bedre relasjon mellom andre elever i klassen. For elevene er det viktig han/hun etablerer gode klassekamerater som de kan samarbeide godt sammen på skolen eller hjemme i fritiden.

Gode relasjoner også skaper et inkluderende læringsmiljø, der alle elevene føler seg å bli hørt eller blir akseptert akkurat på den måten de er som person, og elevene føler seg trygge mot hverandre.

Å skape gode relasjoner synes er en av de viktigste rollene en lærer har og er ikke lett oppgave til seg selv. Fordi læreren er den som har hovedansvaret til å etablere gode relasjoner mellom seg selv og elevene og ikke minst elevene. Men bruk av forskjellige undervisningsmetode som gjør at elevene for muligheten til å samarbeide litt tettere sammen kan også hjelpe til å etablere en slik relasjon. Så oppskriften er rett og slett og prøve forskjellige undervisningsmetoder som kan gi elevene muligheten til å bli godt kjent hverandre og med læreren også.

Elever med sosialvansker

Ofte er det slik at elever med sosiale problemer har litt vanskeligheter når det gjelder å etablere gode relasjoner mellom andre elever og ikke minst med læreren. Disse elevene kan trenge litt ekstra tid, eller andre måter å bli kjent med læreren eller med elevene. Så er det viktig at læreren gir hensyn til disse sårbare elevene og tilrettelegge undervisningen på en måte som tiltrekker deres interesse. Det er ofte flere slike elever som vi lærere møter ofte i dagens skole. Mange av dem trenger individuell støtte, både i sosialt og faglig og læreren må prøve alt for å finne den metoden som passer på den enkelt eleven. Så er her må læreren bruke bevist tilpasset opplæring og differensiering.

Skole hjemme samarbeid i et minoritets-perspektiv

Det er ikke tvil om at et bedre skole hjemme samarbeid er nøkkelen til en god motivasjon og trivsel på skolen. Særlig er det viktig for både barn og foreldre som til Norge på ikke så lenge siden og som ikke har noen gode kunnskap i både Norsk språket og kulturen.

Tilrettelegge skole hjemme samarbeidet på en måte minoritetsforeldre får muligheten til å påvirke på en positiv måte er både bra for oss samfunn og ikke minst viktig for de innvandrere og flyktninger.

Det finnes mange ressurs sterk minoritetsforeldre som sikkert har gode og bedre forslag og som kan hjelpe både skolen vårt og ikke samfunnet. Disse foreldre må få muligheten til å bli lyttet, disse må få muligheten il å kunne komme gode og bedre forslag som kan igangsettes og gjennomføres.  Mange minoritetsforeldre mener at deltakelse på skole aktiviteter er mindre og det som hemmer dem er både språket og ikke minst kulturen. Fagpersonalet på skolen som organisasjon må bli bedre til å tilrettelegge minoritetsforeldre når det enten er samtaler eller andre aktiviteter knyttet til skolen.

Barn i barnehagen og i barne skole og helt til ungdommen skolen er de viktigste barn som må prioriteres når tema er skole hjemme samarbeid. Minoritetsforeldre som har barn i denne alderen bør få muligheten til kunnskap innen kultur og mangfold og ikke minst fagpersonalet som jobber disse skolene bør også få mer kunnskap i flerkulturelt barn i fellesskapet.

Det bør også opprettes et kunnskapsarene hvor minoritetsforeldre kan møtes og utveksler kunnskap og erfaring, slik som andre minoritetsforeldre kan videre hjelpe de nye om hvordan det er å ha barn på skolen og hva som kreves til å motivere og inspirere ungene til å lykkes på skolen .


Mye bra endringer kan gjøres hvis det er flere kunnskaparener som høgskoler og kommunen samarbeider tett det området.

                                                    Refleksjons notat 
                                                    Gjennomføring 

Jeg undervist et programfag på videregående skole som heter data og elektronikk. Tema var innbruddsalarmanlegg, hvor meste parten av undervisningsopplegget dreiet seg praktiske arbeid.
Jeg har laget litt presentasjon om fagstoffet og forklart til elevene hvordan innbruddsalarm fungerer og navnet til de andre komponentene som elevene skulle bruke i løpet av prosjektperioden. Og lover og regler som gjelder installasjon av innbruddsalarmsystem.
Elevene fikk også litt oppfordring til å prøve å få gjort praktiske delen uten noen mer hjelp fra meg. Dette synes jeg var viktig fordi elevene fikk trent å jobbe selvstendig, koble komponentene sammen ved bruk av bruker manual fra fabrikanten osv.
Vi fikk også praktisert litt en diskusjonbasert undervisning metode, hvor alle elevene i klassen fikk muligheten til å delta diskusjon og jeg som faglærer måte styre diskusjonen slik at elevene holder seg det som er faglig.


Den vg2 elektro klassen jeg underviser i faget

Faglig diskusjon og samarbeid mellom elevene

Bruk av Relasjonsmodelen

Arbeidskrav 1


Elevens læreforutsetninger



Rammebetingelser

Vanlig undervisningsrommet ble brukt til undervisning og power point presentasjon ble gjennomgått i timene.
Elevene brukt hver sin pc for dokumentasjon og programvarer ble også benyttet for tegning av installasjonstegning og koblingskjema.

På den praktiske delen fikk hver elev en pakke som inneholder, sentralen, pir-detektorer, sirene og magnet kontakt.
Dette skulle elevene montere på en vegg og deretter programmere systemet. Feilsøke hvis det er ikke feil på systemet. Det skal brukes installasjons manuell som inneholder tegninger og evt hvordan det skal kobles ting sammen.

Verktøy skal benyttes i løpet av praktisk arbeidet og hansker og verne briller og verne sko.
Elevene fikk også jobbe sammen med andre, dele erfaringer og løsninger, diskutere med andre om hva slags løsning som er lønnsomt osv.



Faglig innhold i

Aktivisering.

Nesten mer en 80% av alle aktiviteten vi gjorde i dette prosjektet var praktisk arbeid i form av installasjon av innbruddsalarmsystem på en installasjonsbåse . Elevene fikk litt ekstra fysikk aktivitet, slik som legging av kabel og den mekanisk delen.
Her fikk elevene til å trene å bli godt kjent med utstyr som brukes i bransjen og for å skru litt på en vegg. De ble også godt kjent, hvordan disse utstyret fungerer og hva som skjer i disse teknisk systemet når en tyr bryter inn i en leilighet hvor innbruddsalarmen er installert.

Teoretiske oppgaver  var også en del av aktiviteten elevene hadde i den tiden. Oppgaver som er mye relatert i det temeat elevene jobber med.

Diskutere med andre elevene, lage feil på andres system slik vedkommende kan finne feilen sjøl og han lager feil på ditt system var også en god og praktisk aktivitet og elevene synes det var moro.


Konkretisering

Jeg har brukt en induktiv undervisningstilnærming  i hele opplegget. Dette gjorde letter for elevene for å kunne lære fagstoffet på en møte de klarer og forstår mye lettere.

Praktisk basert undervisningsmetode, der teoridelen var godt integrert i det praktiske delen passet bedre i klassen en andre metoder, derfor brukte jeg den induktive undervisningsmetoden.

Hvordan den undervisnings økta gikk

 Hvordan gikk undervisningen 

Undervisningsoppleget gikk som planlagt. Faglærer har laget powerpoint presentasjon av det aktuelle kapitlet og forklart teknisk ordene som var nytt for elevene. Elevene har jobbet med å lage presentasjon i den aktuelle kapitlet og presentert foran klassen. 

Deretter oppgaver som faglærer har laget for å teste elevens forståelse i faget.

Det at elevene har laget presentasjon i det aktuelle området og presentert foran klassen har bidratt til at fleste parten av elevene var involvert til å lage presentasjon. Dette bidro at elevene forstått fagets teoretisk delen like mye som praktisk-delen.

Elever som går på yrkesfagklassen har som regel veldig lite interessert teori og vill heller ha mye praktisk oppgaver, som å skru på en lystpære eller feilsøke et system.

Praktisk oppgaver er som regel mye gøyere å drive for yrkesfag elever en teori, fordi elevene er klar over at yrket de har valgt er lite med teori å gjøre og det er derfor de vill bare ha praktisk oppgaver i det fagområdet de valgt som yrke.

Kombinasjon av praktisk og teoretisk undervisningsopplegg basser som regel bra for yrkesfag elever og siden de flest vill ikke ha teori er det lurt å få teorien på en møte elevene synes er veldig moro, slik alle blir involvert også i teori-delen like mye som praksis delen.

Men så fort teorien blir kjedelig, faller mange ut av undervisningen, konsentrasjonen blir minimal og elevene blir urolige. Dette er tegn til at undervisningsopplegget ikke basser bra for slike elever og endring må gjøres for å få elevene til å lære noen nytt. 

Yrkesfagelever er klarover at elektrikerfaget ikke har så mye med dokumentasjon og skriving å gjøre, men beregning av kabel og vern og praktisk oppgaver er det som de forventer for å lære fra skolen.

Poenget med dette prosjektoppgaven var å teste hvordan det er mulig å få elevene til å jobbe like mye teori på et fag og praksis og få elevene til å samarbeide som en gruppe, løse problemstillingen som felles og diskutere for å finne en god løsning.

Evnen til å samarbeide og jobbe som fellesskap ble mye bedre, elevene har lært å  høre hverandre og sette pris på andres erfaring og ide, være kritisk til problemstillingen og ikke til en person. Drøfte og diskutere løsningen i fellesskap.

Så "MAKVIS" prinsippet ble følgt som undervisningsveiledning, hvor elevene ble mye motivert av det de har jobbet med både i teori og praksis. 

Aktivisert for både oppgave besvarelse og praktiske oppgave, samt diskusjon og samarbeid med andre osv.

Det som var litt utfordring på denne undervisningsopplegget var 

Poenget med gruppe oppgava er å teste hvor flink elevene er til å samarbeide sammen som en team og utveksle idear og erfaringer.

De lærer også til å jobbe fagmessig og forskriftmessing, hvor de skal føle regler og normer til gjelder i bransjen de jobber i.

Planlegge prosjektet, lage tidsplan som viser hvor lenge prosjektet varer og hvordan antall dager og timer de bruker i prosjektet.

Tilrettelegging av undervisningen

                                        Tilrettelegging av undervisningen 

En lærer som underviser en klasse av elever med forskjellige personligheter og holdninger har som regel mye jobb daglig.

Noen ganger er det også slik at en del av elevene i klassen har også diagnoser som gjør at læreren må tilrettelegge undervisningen enda mer en det han/hun pleide å gjøre. 

For å møte hver elevs ståsted er ikke enkelt for en lærer som skal undervise en klasse som inneholder normalt 15stk elever.

Læreren skal få hele klassen til å følge undervisningsopplegg, forstå og reflektere undervisningen og samtidig skal også læreren få hver av enkelt elev til å følge med klassen. 

Aktiviteten i klassen er ikke til alle, noen elever synes det er greit mens andre synes det er ingenting og ikke passer for dem.

Hvordan skal læreren få alle i klassen til å være tilfredsstilt?

Det er ikke lett å tilfredsstille alle elevene i klasserommet men alle de tilbakemeldingene som læreren får fra elevene gjør at læreren må stadig gjøre endring i kurs, og forbedring både i undervisningen og opplegget.